Utøya, vikingskipet Dronning Åsta og Kleivstua
9. juni 2026
Utøya, vikingskipet Dronning Åsta og Kleivstua 9. juni 2026
9. juni startet overskyet og heller kjølig, det var derfor en godt kledd gruppe på 88 turklare medlemmer med følge som entret de to bussene som FRAM Arrangement AS hadde bestilt, med Høvik og Sandvika som startsteder. Guidene Britt og Jørn fra FRAM sørget for at alle ble behørig registrert ved påstigning.
Guidene ønsket velkommen til dagens tur, hvor første stopp på programmet skulle være Utøya med omvisning og påfølgende lunsj. Turen skulle så gå videre til Sundvolden med guidet omvisning ved vikingskipet «Dronning Åsta». Avslutningsvis ventet en 3-retters middag på Kleivstua.
Reisen fra Høvik/Sandvika tok ca. 40 minutter. Vel framme på Utøya fergekai ble det litt venting før ferga MS Thorbjørn fraktet ca. halvparten av deltakerne trygt fram til Utøya. Kapasiteten på ferga er 50 personer. Mens vi i siste pulje ventet på fergas tilbakekomst, begynte det å regne - slik værmeldinga hadde varslet. Det ble derfor en svært så fargerik gjeng ikledd regntøy i alle regnbuens farger som gikk ombord i ferga.
Minnesmerke Utøya
En stolpe til hvert offer, med navnet inngravert
Vel framme på Utøya ventet øyas guider klare for en ca halvannen times omvisning. Vi ble inndelt i tre grupper. Noen få valgte å forbli på kafeen, primært av helsemessige årsaker
Det regnet, som det også gjorde den dagen i 2011. Dette ga oss kanskje en riktigere følelse av det å være her. Uansett var det vanskelig å forestille seg det som skjedde her under terrorangrepet for 15 år siden. Minnesmerket på Utøya er en metallsyslinder med navn og fødselsdato til hvert av de 69 ofrene. På et offers bursdag settes en rose ved navnet, og det blir lest en tekst som pårørende har forfattet.
Guidene hadde imidlertid en fantastisk evne til å balansere tragedie og glede i historien de formidlet på rundturen. Historien rundt Kjærlighetsstien ble kanskje det fineste eksemplet på akkurat dette. Her ble mange drept, mange brukte stien som utgangspunkt for å komme seg ned de bratte skråningene og finne gjemmesteder. Men guiden klarte også å gi oss et bilde av alt det fine som mange ungdommer også har opplevd på denne stien. Hvor mange unge har svermet her i årenes løp? Hvor mange har fått sitt første kyss akkurat her? Og hvorfor går det alltid å kjøpe en boks med ananasringer i kiosken på Utøya?
I Kjærlighetsstien
I «Bakken»
Vi besøkte de forskjellige bygningene på øya og fikk høre Utøyas historie, både fra tidligere år og i årene etter hendelsen. Hvordan Utøya så «er tatt tilbake» fenget forsamlingen: «hei, hei, på tide å stå opp og endre verda.»
Ekstra spesielt var det å besøke Hegnhuset som er læringssenteret på Utøya. Vi legger umiddelbart merke dil den spesielle og symbolske arkitekturen, 69 søyler som strekker seg helt opp og bærer taket, en søyle for hver av de som ble frarøvet livet. Omkring disse står 495 utvendige søyler og hegner om minnet til de døde, søyler som symboliserer hver og en av de overlevende, de som bærer på tanker og minner fra 22.juli for resten av sine liv.På innsiden av dette bygget finner vi deler av det gamle forsamlingslokalet på Utøya, Kafébygget, bevart. Vi får referert: Det nye bygget er lagt i en endret vinkel sammenliknet med det gamle kafébygget, men i samme akse som de andre nye bygningene som er oppført på øya etter 2011. Dette representerer og tydeliggjør et tidsskille, et nytt historisk lag og et nytt kapittel
Verditreet
Omvisningen ga grunn for mye ettertanke, på flere måter enn vi kanskje hadde trodd på forhånd.
Tilbake etter den regnvåte, tankevekkende og faktabaserte omvisningen ventet en god lunsj. Og deretter en reprise av overtarten til øya, i sterk vind og regn.
Hovedverneombud
Etter en ny kort busstur var vi framme ved stranden på Sundvolden. Her stod guider fra Hardraade Vikingskipsforening klare for omvisninger. Nok en gang ble vi inndelt i tre grupper for å få mest mulig ut av de forskjellige områdene vi besøkte. Her fikk vi lære om treskjæring, runeskrift, tekstil og smiing i tillegg til båtbygging.Ikke alle hadde på forhånd fått med seg hva Hardraade Vikingskipsforening egentlig holdt og holder på med. Kort fortalt uttrykte en av runesteinene ved inngangen til anlegget hele målsettingen med prosjektet: Fra fortid til nutid!
Vi fikk være med på en reise tilbake i tid, til en tid da vikinger regjerte på fjordene. Selve vikingskipet som er bygget og sjøsatt er en hybrid-replika av Klåstadskipet og bygget med tradisjonelle metoder.Med 120 000 dugnadstimer og åtte års iherdig arbeid er det 20 meter lange vikingskipet «Dronning Åsta» sjøsatt på Steinsfjorden i Hole Kommune.Regnet og et veldig vått treverk hindret ombordstigning og utprøving av ro-ferdigheter og det å få ta konstruksjoner og båtbyggings-teknikker i nærmere øyesyn. Litt synd egentlig for de mange som ønsket å være i det i praktiske, ikke bare i teorien.Noen av oss, ikke minst undertegnede, var imidlertid mest interessert i hvordan det har blitt jobbet med tekstiler, spesielt veving av seilene. Innføringen i dette ble gjennomført under tak så vi slapp regnværet for en stund. Ikke visste vi at selve seilet hadde så stor betydning på denne tiden: «Seil i vikingtiden var ikke bare funksjonelle, de var også symboler på rikdom og makt. Et robust seil var et statussymbol som viste velstand og evne til å mestre havet. I en tid der sjøveien var den raskeste og mest effektive måten å reise på, var seilet nøkkelen til vikingenes identitet, utvikling og ikke minst alle historiene de etterlot seg fra fjerne land.»
Hardraades seil er et historisk seilmaker-prosjekt. Seilet er vevd i stykker som senere har blitt sydd sammen, og ulla som er spesial-spunnet kommer fra 150 gammelnorske spælsauer.Seilets omfattende dimensjoner krevde et stort lokale for sammensying. Seilet dekker et areal på cirka 100 kvadratmeter, dimensjoner på ca 9 x 10 meter. Det er ikke noe småtteri, nei.
Hugin og Munin passer på at historen blir riktig fortalt
Replika av den mest komplette ekte vikinghjelm som er funnet. Hornen tilkom i tysk opera på 1800-tallet.
Her er det bare å ta turen tilbake for den som er interessert i å lære noe nytt.Det ble understreket at vi alle er velkomne til et miljø uten kjas og mas, bare hyggelig selskap og muligheter for å lære noe nytt. Ønsker du å være frivillig? Lære deg nye, spennende ferdigheter? Å oppdage tradisjonelt håndverk som runeskrift, sying av vikingklær, veving, smiing, båtbygging og treskjæring?
>> Om Hardraade og Dronning Åsta
Siste del på turens program nærmer seg nå. Gåtur til Kongens utsikt avlyses grunnet vær og ‘føre-forhold’ og middag på Kleivstua fremskyndes noe. Vi begynner absolutt å bli klare for en bedre middag. Den var bare en kort busstur unna.
Kleivstua er kjent for å servere meget god mat, og vi ble ikke skuffet. Vi fikk servert en treretters gourmet-middag som tilfredsstilte den mest kresne gane:
| En utsøkt treretters middag | ![]() |
||
| Syltet makrell med kjernemelk-snø og diverse tilbehør | Kalvetallerken med utsøkte og friske grønnsaker | Ostekrem med ferske jordbær | Kleivstuas hvite og røde italienske vin fra G. D. Vajra |
Konversasjon i fri flyt både til høyre og til venstre
I tillegg til nydelig mat, godt samvær med gamle kollegaer, positivitet og glede tross en regnfull dag, en flott gjennomført dag av vår samarbeidspartner FRAM og deres to flinke guider, Britt og Jørn, fikk vi med oss litt av Kleivstuas historie, formidlet av gjestgiver/driver Andy Friedrichs:
Kleivstua ble bygd i begynnelsen på 1800-tallet, og var opprinnelig serveringssted for reisende mellom Christiania og Ringerike. Stedet fikk bevilling til gjestgiveri i 1822.Nyveien fra Sandvika over Sundvollen til Ringerike åpnet i 1860 og da avtok trafikken over Krokskogen, men fortsatt reiste mange der, både til fots og med hest. I 1947-1948 ble det anlagt en taubane opp fra Sundvollen, dette gjorde at trafikken hit økte igjen. Etter en konkurs i 1993 ble Kleivstua gjenåpnet i 1997, etter å ha blitt pusset opp og restaurert for mer enn 10 millioner kroner. Hole kommune tildelte stedet Byggeskikksprisen i 2000. Restauranten ved Kleivstua, hvor vi fikk servert vårt nydelige måltid, er oppkalt etter Dronningens utsikt og også derfra er det flott utsikt over Hole og Ringerike, med Tyrifjorden, Steinsfjorden og Ådalsfjellene i bakgrunnen.
Restaurant Dronningen
Gjestgiver Andy Friedrich og hans team
Og alle kom seg trygt hjem, glade og fornøyde som oftest kjennetegner DNV-pensjonisten.