Dourodalen og Porto i Portugal September 2025
54 glade DNV-pensjonister og ledsagere møttes på Gardermoen mandag ettermiddag og fløy med Norwegian til Portugals nest største by Porto – kystbyen i nordvest ved utløpet av elven Douro. Porto kalles også landets nordlige hovedstad.
Etter en ellers fin flytur landet vi med litt forsinkelse. Enda mer forsinkelse ble det da to av våre reisende ikke fikk utlevert kofferter. For én av disse betydde det en feriestart uten koffert – noe som dessverre kan skje. Lærdommen er klar: pakk alltid en liten «krisebag» i håndbagasjen! Eller ha noen av dine ting i ledsagers koffert.
Bussen tok oss videre til Guimarães, hvor vi skulle tilbringe de første tre nettene. Etter sjåførens imponerende ryggemanøver i mørket på en trang bakgate, fant vi endelig frem til Hotel Eurostar Santa Luzia som er et firestjerners hotell kun 500 meter fra byens historiske sentrum. Der ble vi ønsket velkommen med et nydelig måltid før vi fant roen første natt på turen.
Guimarães ligger nordøst for Porto, ca. 40–50 minutters busstur unna. Byen ble grunnlagt allerede i år 980 og var Portugals første hovedstad på 1100-tallet. Den regnes som fødebyen til landets første konge, Afonso I. Det historiske bysentrum står på UNESCOs verdensarvliste, og byen er rik på middelalderarkitektur, inkludert en borg fra 900-tallet med tårn og murer som gir flott utsikt.
Med "whisper" i øret fikk vi omvisning i gamlebyen av vår lokale guide Judithe. Vi besøkte Hertugpalasset i Guimarães, Paço dos Duques de Bragança, et nasjonalt monument og tidligere residens for Bragança-husets hertuger. Det er nå museum og residens for Portugals president når hen er på besøk.
Mot Paço dos Duques de Bragança
Noen av praktgjenstandene
En ung kork-eik
Vi hører historiens sus
Etter en deilig lunsj med lokale retter dro vi videre til Braga, Portugals tredje største by. Her besøkte vi blant annet Bom Jesus do Monte, et imponerende barokk-kompleks med kapeller, skulpturer og den berømte «Via Crucis»-trappen - «575 steps to heaven». Helligdommen er på UNESCOs verdensarvliste og byr på storslått utsikt.
Elevador opp til Bom Jesus do Monte, en spasertur i de vakre hagene og guided vandring de 575 trinnene ned Via Crucis-trappen, ble høydepunkter i sol og (litt for) høy temperatur.
«Via Crucis»-trappen
Hvit vinho verde går bra til sjømat
Tilbake i Guimarães, ble dagen avsluttet med middag på Restaurante Historico by Papaboa, etter en stemningsfull spasertur gjennom trange, brosteinsbelagte gater. Her ble det utbragt en skål for et ektepar i reisefølget som feiret 37 års bryllupsdag.
Dagen ble viet Dourodalen, en busstur på rundt to timer hver vei. Vår lokale guide delte generøst av sin kunnskap om Portugals historie, kultur og vintradisjon.
Vi besøkte vingården Quinta da Pacheca med omvisning i både vinmarkene og vinkjelleren. For å få høy kvalitet på vinen, tråkker man fortsatt druer med føttene. Det gir akkurat nok kraft til at druesteinene ikke blir knust og påvirker smaken. Mot betaling kan man selv få tråkke druer! Selvsagt ble det smaksprøver – både vin og portvin – og mange benyttet anledningen til å bestille vin sendt hjem til Norge.
En særdeles dyktig guide viser og forteller
Bunnskrapet blir Grappa
Et tradisjonelt gårdsmåltid på vingården ble av mange omtalt som turens beste lunsj. Senere fulgte et elvecruise i Dourodalen, også på UNESCOs verdensarvliste. Temperaturen på godt over 35 grader satte sitt preg på stemningen, men utsikten og opplevelsen var uforglemmelig. Litt utmattet av varmen tok de fleste av fotografene en pause på båtturen.
Tilbake på hotellet ventet en roligere kveldsmiddag og siste overnatting i Guimarães.
Flott utsikt! Men nokså varmt på akterdekk
Møte ved slusen i demningen
På vei til Porto stoppet vi ved 1700-tallspalasset Solar de Mateus, kjent fra den gamle etiketten på Mateus Rosé-vinflaskene. Etter en spasertur i den vakre parken og hagen fikk vi en guidet omvisning i slottets historiske rom.
Solar de Mateus.
Selv skulpturer må svalke seg i varmen
Mateus Rosé har fått et litt strammere utseende
enn for 50 år siden
Deretter gikk turen til Amarante, en pittoresk by ved elva Tâmega. Etter enda en treretters lunsj (med trubadur) og en kort spasertur, fortsatte vi til Porto. Der fikk vi en panoramatur med buss før innsjekking på Hotel Mercure Porto Santa Catarina, vårt siste hotell på reisen. Kvelden ble avsluttet med middag og Fado-show på restaurant Mal Cozinhado.
Fado kan være både trist og lystig.
Humøret til publikum er upåklagelig, uansett!
Restaurant Mal Cozinhado
Den siste dagen i Porto valgte de fleste en guidet vandring med besøk i Palácio da Bolsa, den gamle børsbygningen og et av byens mest imponerende monumenter. Noen benyttet tiden til å utforske byens shopping- og bakgater på egen hånd. Før lunsj fulgte flere guidens tips å teste en Porto Tonico på utetavernaen.
Lunsjen på Downing Street(!) ble turens mest livlige, med god mat, rikelig vin og høy latter. Som en av deltakerne spøkefullt uttrykte:
«Du behøver ikke dra til Hornøya utenfor Vardø for å høre hvordan et fuglefjell høres ut i hekketida – spis lunsj med Veritas-pensjonister i Porto!»
Felles avslutning ble et stemningsfullt «6 Bridges Cruise» på Douro-elven, hvor vi fikk se byens karakteristiske broer fra vannet.
Utsikt mot øst fra Ponte Luis I
Ponte Maria Pia. Design Gustave Eiffel?
Turen ble en flott opplevelse med historiske byer, storslått natur, vin, kultur, sang og samvær. Stor takk ble rettet til:
Guider og bussjåfør
Vel blåst, Håkon!