Dagstur til Hamar - med Skibladner, Domkirkeodden og Altungstad Brenneri
2025-06-17
- Hjem
- |
- Vedtekter
- |
- Styret
- |
- Historikk
- |
- Bli medlem!
- |
- Medlemstilbud
- |
DNVs Pensjonistforening
Hamar, med Skibladner, Domkirkeodden og Altungstad Brenneri 2025-06-17
Etter påstigninger i Sandvika, Veritassentret og Oslo S satte bussen, som også denne gangen var helt full av glade pensjonister (49 deltagere), kursen mot Hamar. Det var regn i lufta, og regn var det meldt mer av utover dagen, så noen var kanskje litt skeptiske til hvordan det kom til å bli å seile på Mjøsa i dette været.
Vel fremme i Hamar gikk vi om bord i Skibladner, Norges stolte, nesten 170 år gamle dampskip som nå er restaurert til fordums tider. Vi får opplevelsen av dampskipstrafikken på 1800-tallet. Mjøslandskapet var riktignok litt diset og regnfullt, været bød fortsatt på klassisk norsk sommerregn, men med våre pensjonisters gode humør fikk vi uansett en god opplevelse.
De mest interesserte fikk god omvisning i maskinrommet under drift med forklaringer på dampmaskineri og skovler.
Foreningens IT-ansvarlige jobbet med dette alarm- og reguleringsutstyret for dampkjeler i sin stockholmske ungdom. Han fikk derfor en spesialomvisning av den svenske maskinisten.
Maskinister i strøkent maskinrom
Dette rattet er skipets "gear". Skovlenes rotasjonsretning endrer man ved å dreie på rattet.
Her studeres, under guiding av den svenske maskinisten, en tretrinns dampmaskin med stempelstenger som beveger seg ut og inn av godt isolerte sylindere; høytrykks, mellomtrykks og lavtrykks. Man merker seg også talerøret fra kommandobrua rett over hodene.
Det var for øvrig også flott å vandre litt rundt på dekk tross regn og blåst - det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær etc.
Ikke særlig utsikt fra dekk i dette været. Men noen hadde skjønt at det var fornuftig å ta med regntøy.
Mens andre stuer seg sammen under dekk.
Minst like fint var det å vandre rundt under dekk og beundre de flotte salongene - noen koste seg i den stilfulle Røgesalonen mens de ventet på å få gå inn i 1. Plads Madsalon for den tradisjonelle Skibladners laks og jordbær med fløtemelk.
Laks og jordbær er tradisjonslunsj ombord på Skibladner.
Lunsjen opplevdes som dagens første middag - vi visste det kom enda en middag senere - vi pensjonister er glade i og bortskjemte med god mat på turene våre.
Til lunsjen fikk vi også servert Skibladners historie av kapteinen - og visesang av en av våre egne pensjonister.
Lunsj i 1. Plads Madsalon - kapteinen beretter om skipets historie
Regnet har gitt seg. Samling på akterdekk.
Vi legger til i Hamar igjen. Matrosen kaster lina som er festa til trossa.
Sakta lägger båten ut från land (Foto: Laila Wilhelmsen)
Vel tilbake til kaia ble vi nå fraktet med buss til Domkirkeodden. Og – som bestilt - sola brøt nå igjennom skylaget, og vi kunne nyte vandringen og guidingen rundt blant ruinene på den beste måten mulig for oss. Den syngende guiden klarte å sette oss i den riktige stemningen - informasjonen var detaljert og fyldig - de fleste klarte å få med seg det viktigste.
Hamar var det eneste administrative sentrum av sitt slag i innlandet i middelalderen. Biskopen regjerte på Domkirkeodden, hvor den staselige Hamarkatedralen og biskopens borg befant seg, og hvor man også fant kloster, urtehage, hospital og skole. Da byen gikk til grunne på 1500-tallet, ble imidlertid store deler av borgen og domkirken ødelagt. I dag er ruinene innlemmet i moderne arkitektoniske bygg som i seg selv er verdt et besøk. Mange tar turen kun for å beundre Storhamarlåven som er tegnet av arkitekt Sverre Fehn, og som er blitt karakterisert som et av hovedverkene i norsk arkitektur i etterkrigstiden. Glasskatedralene er tegnet av arkitekt Kjell Lund, og bygget har akustiske kvaliteter som kan måle seg med den opprinnelige katedralen. Den syngende guiden, som fulgte oss rundt og formidlet, bidro til å åpne øynene våre for nye inntrykk og opplevelser.
Turen gikk så videre til Atlungstad Brenneri for omvisning og akevittsmaking. Igjen var informasjon detaljert og fyldig formidlet av en brennende engasjert omviser. For dem som Atlungstad Brenneri i forkant var ukjent for, fikk vi en detaljert beskrivelse av hvorfor brenneriet ble etablert i 1855, hvorfor det ble plassert der det ble ved Mjøsa og hvilken viktig rolle brennerier spilte i Mjøsregionen for utviklingen av den norske akevitten. I dag er Atlungstad det eneste historiske brenneriet i Norge som fortsatt er i aktiv drift deler av året, og vi fikk følge potetens reise fra jord til det ferdige produktet – norsk fatmodnet akevitt.
Omvisningen ble avsluttet med smaking av to typer akevitt, noen måtte nøye seg med å lukte - det fungerte også bra. Samtidig fikk de det var aktuelt for tips om hvordan servere akevitt-tonic istedenfor gin-tonic i sommervarmen - så akevittfølelsen blir med oss videre.
Klare for prøvesmaking av to stk. akevitt, én fra Atlungstad og den andre er den velkjente Lysholm Linie. Merkelig hvordan noen blir uklare i hodet allerede før smakinga har begynt.
Før vi gikk om bord i bussen for retur hjem, ble vi servert en nydelig tre-retters middag i Restaurant AS Vinmonopolet. Som seg hør og bør på Hedmarken fikk vi potetsuppe til forrett og akevittbraisert svinenakke til hovedrett.
Potetsuppen ble servert på en meget spesiell måte; først kom djuptallerkene med sprøstekt bacon og rotfruktchips på bordet, deretter ble det flytende helt over. Et godt tips om man skal servere en treretters når man har gjester.
Det var en fornøyd gjeng som etter en lang og innholdsrik dag samlet seg i bussen hjem. Som takk for turen ble det sagt: Mange av oss har fått være med på noe vi lenge har hatt på ønskelisten men tidligere ikke har klart å prioritere. Mange av oss har lært mye ny historie, eller i det minste fått den repetert. Alle har satt pris på godt samvær, god mat og gleden over å få være en del av denne fine pensjonistforeningen.