Narvik og Kiruna 2024
Slik verdien av den norske krona har utvikla seg det siste året, særlig i forhold til Euro, falt det naturlig å legge årets pensjonisttur til Norge og Sverige - den norske krona har jo stått seg ganske godt mot den svenske. Kiruna, byen som er i ferd med å synke ned i jerngruva og derfor må flyttes, syntes som et meget interessant reisemål, likeså Ofotbanen, jernbanelinja som frakter jernmalmen ned til Narvik for utskipning. Så slik ble det.
Forbindelsen mellom Oslo og Narvik går via Gardermoen og Evenes, om man skal bruke fly. Vi måtte ta et morgenfly for å rekke dagens program. Så tidlig om morgenen møtte vi Britt, vår reiseleder fra FRAM, ved Norwegians innsjekking. Flyet kom vel av gårde, men da det satte snuten ned for å lande, var det ikke på Evenes. Der var vinden altfor kraftig til at flyet kunne gå ned, så i stedet ble det en stopp i Bodø. For å gjøre en lang historie kort, vi ble sendt tilbake til Gardermoen med et fly som ikke hadde nok mat til alle, ny innsjekking og sikkerhetskontroll og etter en del venting tok vi av igjen med et fly som heller ikke hadde nok mat til alle de sultne passasjerene. Denne gangen landa vi på Evenes og ble busset til Narvik. Det vi der rakk av dagens program var middagen, som var utsatt med én time. Middagen skulle egentlig inntas på restauranten på toppen av Narvikfjellet, og dit opp skulle vi fraktes med gondolbanen. Den var, forståelig nok, innstilt p.g.a. kraftig vind. I stedet var middagen flyttet til restauranten ved gondolbanens nedre stasjonen. Også derfra var det flott utsikt over byen. Buffetmiddagen var for så vidt grei, men serveringen framsto som noe amatørmessig, og opplevelsen svarte ikke til forventningene.
Etter frokost hadde vi litt tid før vi skulle fraktes til jernbanestasjonen, og vi fikk besøk av Paula, guiden som skulle ha vist oss og fortalt oss om Narvik dagen før. Hun ga oss en meget kort versjon av det hun hadde tenkt å berette for oss.
Dagens høydepunkt var turen med Ofotbanen. Den sto ferdig og ble tatt i bruk i 1902. I dag går det 20 – 24 malmtog, 750 m lange, i begge retninger - og noen få korte persontog i hver retning. Malmtogene består av 68 vogner som til sammen frakter godt over 5000 tonn malm. Og lokomotivene går nå etter hvert over til batteridrift. På norsk side er banen et imponerende anlegg, som gir assosiasjoner til Flåmsbanen i stor målestokk.
Toget gjorde mange stopp underveis
Dagens lunsj var matpakke som vi fikk utdelt på hotellet. Den koste vi oss med ombord i toget. Etter passering riksgrensen åpnet restaurantvogna for servering av både øl og vin. Det passet godt til lunsjen.
Til Kiruna ankom vi litt før kl. 14. Der ble vi tatt imot av guiden Lars og buss, som først tok oss med opp til foten av fjellet Luossavaara (samisk for Laksefjellet, og derav L-en i LKAB). Her er det god utsikt over byen. Det ble gjort rede for hvor gruva er, hvor jernforekomsten ligger, hvilken del av byen som synker og derfor må flyttes, og hvor den nye byen kommer opp. Deretter tok vi en runde i byen. Først den gamle delen, hvor vi ble vist hvilke deler av byen som får stå, hvilke som skal rives, og hvor det er revet allerede.
Her er det ingen bønn, disse delene av byen må rives
Kirka fra 1912 er man stolte av, et av landets største trebygg og kåret til Sveriges vakreste bygning. Den kan ikke bli stående, men de vil ikke rive den. Derfor skal den flyttes hel, og til det må man bygge en ny vei for formålet. Bygging av veien er i full gang allerede. Flyttinga skal foregå over to døgn i 2025. Det vil bli et spektakulært skue og kan bli litt av en turistattraksjon.
Rundturen ble avslutta i det som har kommet opp av den nye byen / bydelen. Vi steg ut av bussen og inn i «Krystallen», som det nye Stadshuset kalles på folkemunne. Det sto klart til åpning 1. september 2022.
Etter seansen i Krystallen, var det bare å svippe bortom bussen for å hente kofferten, og så inn på Scandic Hotel Kiruna, som ligger vis a vis Krystallen.
Etter innsjekk var det satt av tid til egne aktiviteter. Man var invitert til å komme tilbake til Krystallen og se på utstillingene der, man kunne gå å shoppe, se seg om i Nybyn og hvor den skal utvides, og man kunne sette seg ned i panoramabadstuene nesten på toppen av hotellet - en fantastisk utsikt.
Vis a vis Stadshuset ligger det nye Scandic Hotel Kiruna, hvor vi bodde. Lokalbefolkningen kaller bygget "skridskon" - skøyten. Bygget ligner jo en kunstløpskøyte... |
Fire turdeltagere inkl. en fotograf står og ser utover et område som skal bli del av Nybyn. |
Med oss som lokal guide i dag hadde vi Gunnar. Første stopp på dagens utflukt er Jukkasjärvi. Først samemuseet Nutti Sami Siida. Her fikk vi bl. a. lære om forskjeller og likheter i svensk og norsk samekultur. Og vi fikk lære at svensk rein lett tilpasser seg å leve blant vindmøller.
Veritaspensjonistene følger interessert med på guidens beretning om samisk kultur på begge sider av norskegrensa |
En artig utstilling av pulker til forskjellige bruksområder.. |
Utafor samemuseet, på Kyrkudden, ligger det ei samisk kirke. Størst interesse vakte altertavla. Her er bibelske motiver gjengitt på en annerledes måte enn det vi er vante med.
Utafor Jukkasjärvi ligger Icehotel ved bredden av Torneälven. Hotellet bygges opp igjen hver høst av isblokker skåret ut av isen på elven. Men de har også et helårshotell bygget inne i et «fryselager». Aggregatet som lager kulden, drives for en stor del av kraft fra solcellepaneler. Iført forede ponchoer fikk vi komme inn her. Og vi lot oss imponere. Hotellet har 9 rom / suiter, alle utført og utsmykket av forskjellige kunstnere.
Iført varme ponchoer på vei til å sjekke inn på Icehotel 365 |
Selv ateister kan komme i sakral stemning i slike omgivelser |
To varianter av motivet «Isdronningen» i hver sin hotellsuite
I hotellobbyen er det en bar, som seg hør og bør. Man kan ta med seg glasset når man forlater hotellet. Men det anbefales ikke å ta med seg glasset hjem (hvis man ikke har fryser med seg).
Restauranten ligger ikke inne i ishallen. Og godt var det, så fikk vi nyte lunsjen i et temperert lokale, før vi busset tilbake til Kiruna for å dykke ned i LKABs gruve i Rypefjellet - Kirunavaara. Vi var innom byens turistkontor og byttet guide og ble satt under kommando av Gun-Britt, en meget engasjert, myndig og kunnskapsrik dame iført verneutstyr. Passert porten til LKABs anlegg, kjørte vi inn i fjellet, og så bar det nedover og nedover til godt under havnivå. Ved avstigning fra bussen ble vi alle utstyrt med vernehjelm, deretter ført inn i en stor sal. Gun-Britt fortalte oss litt om gruvedriftens historie og så om planene og arbeidet med null-utslipp av karbondioksid i hele kjeden med utvinning, prosessering og transport av råvaren (jernsvamp) for jern- og stålproduksjon. En nokså imponerende og utrolig omstilling, som i høyeste grad også vil påvirke utskipningsanlegget i Narvik.
En meget lydhør forsamling lytter til guiden, Gun-Britt
Forelesningen tok noe lengre tid enn den vanligvis tar, og vi ble derfor hengende noe etter i programmet. Guiden forklarte dette med at hun ikke var vant til grupper med så stor teknisk innsikt og som kunne stille så mange vanskelige spørsmål, som hun fikk problemer med å besvare. Heldigvis fikk hun hjelp fra den tverrfaglige forsamlingen. En kort oppsummering: Malmen i Kiruna har en nesten utrulig høy jerngehalt, mer enn 60%, fordi jernåren har blitt pressa opp i fjellet under en vulkansk periode, og dagens malmtog frakter ikke malm, de frakter pellets på størrelse med store blåbær og er nesten 100% reint jern.
Til venstre for guiden er en modell som i tverrsnitt viser hvordan malmåren ligger på skrå inne i berget. Den viser også på hvilket nivå de har brutt malm siden det hele begynte som dagbrudd i 1910. Nullmerket på stolpen til høyre markerer nivået hvor gruve- driften starta. Fjelltoppen som den gang var der, er seinere sprengt vekk. |
Gun-Britt har mye å fortelle og forklare
I museumsavdelingen kom vi over disse antikvitetene |
Besøket i gruva ble turens høydepunkt. På vei tilbake til hotellet kjørte vi forbi det området hvor terrenget har sunket ned i gruva. Fra bussen var det ikke lett å få tatt noe godt bilde av det, men bildet nedenfor kan gi en idé om hvordan det ser ut i dag.
Bak løvskogen kan man skimte synkegropa som en dal nedenfor fjellsida |
Morgenpassasjertoget til Narvik var innstilt denne dagen p.g.a. planlagt vedlikeholdsarbeid på jernbaneskinna. I stedet kom Tore, vår sjåfør fra Narvik, og henta oss med bussen. Det ble lunsjstopp på Restaurant Lapporten i Hotell Fjället rett nord for Abisko Nasjonalpark. Her ventet en overraskelse. Restauranten hadde glemt av oss, og ingen lunsj sto klar. Britt fra FRAM kunne vifte med både bekreftelse på bestilling og kvittering for forhåndsbetaling. Da viste personalet en imponerende effektivitet og tryllet fram buffetbordet på rekordtid, så da vi kjørte videre, var vi ikke mye forsinket.
LKABs utskipningshavn i Narvik er ikke noen turistattraksjon og tar ikke imot "turister". Det gjaldt egentlig også oss, men ved hjelp av kontakter blant våre medlemmer hadde FRAM klart å få til en omvisning spesiallaget for oss. Derfor kom LKAB-ansatte Torfinn om bord i bussen og tok jobben som lokalguide. Vi måtte holde oss i bussen under hele besøket, og fotografering var forbudt. Havna har 3 kaier, én for mindre skip som losser materialer / tilsetningsstoffer som de trenger i produksjonen i Kiruna, f. eks. olivin og kalkstein. Dette fraktes med malmtogene på ballastturene. To kaier er for lasting i store malmskip. Den ene er relativt nylig oppgradert med fjernoperert styring av hele lasteprosessen, dessuten er det installert automatisk "fortøyningssystem" (for noen kjent som "iron sailor"). Den andre kaia står for tur for oppgradering.
Avslutningsmiddag ble arrangert på restaurant Linken på toppen av Quality Hotel Grand Royal. Vi fikk nyte en flott middag, stilig servert. En bra avslutning på turen!
Bussturen til Evenes og flyreisen til Gardermoen gikk uten problemer, og alle kom seg greit hjem.
Vi takker alle deltagerne samt Britt fra FRAM for en opplevelsesrik og vel gjennomført tur i trivelig selskap! Ja, en spesiell takk til Britt for hennes innsats på turens første dag!