• Hjem
• |
• Vedtekter
• |
• Styret
• |
• Historikk
• |
• Bli medlem?
• |
• Info. til medlemmene
• |

DNVs Pensjonistforening

Baskerland 2023

Dag 1, søndag 10. september - Avreise

38 forventningsfulle pensjonister samt Britt fra FRAM, reisebyrået vårt, møtte opp på Gardermoen i god tid før KLMs avgang til Amsterdam kl. 11.50. På Schiphol ble vi møtt av to par som hadde kommet med KLMs avgang fra Værnes kl. 06.00 (hadde stått opp halv 4). Så da var vi 42 pluss Britt. Fra Schiphol gikk ferden videre til Bilbao. Der venta vår lokale guide, svenske Jakob, og buss som tok oss til Biscayas perle, San Sebastian, eller Donostia, som er det baskiske navnet. Bussturen på den moderne motorveien som slynger seg i det meget kuperte landskapet, gikk ganske raskt, for Jakob hadde mye å berette om, han har jo bodd i Baskerland i 21 år.

Etter innsjekk på Hotel Zenit med 4 stjerner hadde vi godt og vel en time på å slappe av, før det var avgang til kveldens middag. Hotellene i Donostias sentrum har ikke kapasitet til en så stor gruppe som vår, derfor ble vi boende på et hotell som ligger litt i utkanten av byen. Dette innebar at vi hver kveld måtte gå 10 til 40 minutter for å spise middag. Første kvelden var den korteste spaserturen. Jakob tok oss med til Restaurante Sebastiana, som vanligvis er stengt på søndager. Men Jakob hadde fått dem til å åpne for oss. Dette er et rustikk og ganske lite sted, det var akkurat plass til oss. De serverer typisk baskisk mat, altså et innholdsrikt måltid bestående av grønt, fisk, kjøtt, vin og en liten dessert med kaffe. En interessant introduksjon til det baskiske kjøkken.

Dag 2, mandag 11. september - San Sebastian

Vi lot valgdag være valgdag, for seint å forhåndsstemme. Det var tid for å bli kjent i Donostia / San Sebastian - til fots. Jakob er utstyrt med mikrofon og sender, og vi andre har mottaker og ørepropp. Det virket stort sett veldig bra. Alle er vi ikke like raske til fots, så de som ønsket, ble fraktet i drosje til Boulevard, gata som skiller Gamlebyen og den litt mer moderne bydelen. Der møttes vi alle etter hvert, og så ble vi ledet inn i gamlebyen til pintxos-baren Aralar. Pintxos (uttales (omtrent) ''pintsjås'') er baskernes svar på tapas, og en pintxo er gjerne litt større enn en tapa.

Vandring gjennom «nybyen» i San Sebastian. Guiden vår, Jakob med gul cap(s) leder an. Fylkesrådhuset i bakgrunn.	Et utvalg av baskiske pintxos. Vedkommende som har valgt disse, har, som vi kan se, allerede spist minst én. Kun foten til rødvinsglasset kom med på bildet.

Vandringa gikk så videre langs den flotte stranda La Concha (Konkylien). Det ryktes også at noen rakk å ta et bad. I den andre enden av stranda tok vi en «fløybane» opp til fjellet Mont Igueldo og nøyt den flotte utsikten.

Donostia med La Concha sett fra Mont Igueldo	Jakob demonstrerer hvordan man forsyner seg av sideren. For at ikke så mye skal gå til spille, må nestemann være klar med glasset sitt.

På denne pensjonistturen var det bare ett måltid - bortsett fra frokostene, da - at vi ikke drakk vin til maten. I kveld oppsøker vi nemlig et siderhus, Sideria Txittita. I Baskerland produserer de ikke så mye vin. Til gjengjeld produserer de mye sider. Restauranten ligger nede i et kjellerlokale, og langs den ene veggen lå det flere store fat med forskjellige lokale sidere.

Selvbetjening var også mulig	OYARBIDE var sideren som falt best i smak blant veritassene

Torskeomelett til forrett. Bak glassveggen til venstre skimtes noen av siderfatene.	På dette bildet har de fleste av turdeltagerene kommet med. Vi venter på bussen, som er noe forsinket når vi skal på vinekskursjon.

Dag 3, tirsdag 12. september - Rioja

I dag skal vi på vinekskursjon, og da selvsagt til Spanias number one vindistrikt, Rioja, knappe to timers kjøring sørover og opp på ei høyslette. Vi besøkte vingården BAI GORRI, et nytt og moderne anlegg, som bl. a. benytter gravitasjon i stedet for pumper, på denne måten skåner de druene i sin gang fra det ene til det andre leddet i produksjonsprosessen. Gården med sin flotte arkitektur ligger i Rioja Alavesa, rett nord for fylket Rioja, men likevel innafor vindistriktet Rioja. Vi fikk en omvisning rundt inne i anlegget og avsluttet med smaking på to av husets viner, en hvit og en rød. Det var også anledning til å handle, noe flere av oss benytta seg av.

Tenk å ha en slik kjeller hjemme	Tenk å ha en slik en å klappe på hjemme

Endelig tid for smaking. Under omvisningen på Bai Gorri ble vi delt i to grupper. Det gjaldt også for vinsmakingen.

I nabolaget ligger den godt bevarte middelalderlandsbyen Laguardia. Den er flott å rusle rundt i, og vi var også innom kirken Santa Maria de Los Reyes. Kirka er berømt for sin flotte altertavle og enda mer for den fantastiske hovedinngangen. Den er så spesiell at for å beskytte den for vær og vind og ikke minst sol, har man en gang i tida bygget et stort «vindfang» rundt den.

Kirkeporten til Santa Maria de Los Reyes, sett innifra det påbygde “vindfanget”	Imponerende altertavle

	Fra kirka var det to – tre minutter bort til El Bodegon for lunsj. Vinen vi fikk servert her var en Tinto Joven, altså ung rødvin. D.v.s. fra fjorårets høst. Og den serveres kald - litt spesielt for oss som er vante med at rødvin skal serveres temperert.
	Legg merke til brødet vi fikk på El Bodegon, det imponerte. Det var nok noen som fikk inspirasjon til neste gang det skal bakes loff hjemme.

Tør man bryte det fine brødet og spise det?	Maten smaker godt, og det skåles i tinto joven

På veien tilbake til Donostia stoppet vi etter kort tids kjøring for å se Marqués de Riscal hotell og vingård. Bygningen er tegnet av arkitekten Frank Gehry, den samme som har tegnet Guggenheim Museet i Bilbao.

Kveldens middag ble inntatt på restauranten Via Fora

Dag 4, onsdag 13. september - Bilbao

Utflukt til Bilbao. Byens største attraksjon er Guggenheim Museet, tegnet av den verdensberømte kanadisk-amerikanske arkitekten Frank Gehry. Det hevdes at bygningen er en større attraksjon enn kunstutstillingene. Ikke vanskelig å være enig i det, men utstillingene imponerte også, særlig den temporære utstillingen viet japanske Yayoi Kusama, som også hadde separatutstilling på Henie Onstad-senteret på Høvikodden for få år siden.

Guggenheim Det hevdes at bygningen er en større attraksjon enn kunstutstillingene. Ikke vanskelig å være enig i det.

Britt, vår reiseleder fra FRAM, foran blomsterhunden utafor Guggenheim Museet	Dette bildet viser flere sider av Kusamas talent

	Fra Guggenheim spaserte vi langs elvekanten og inn i den koselige gamlebyen for lunsj på staslige Cafe Iruñia fra 1903

Kveldens middag var den siste hele følget hadde sammen. For den felles avskjedsmiddagen hadde Jakob valgt restauranten Kaskazuri. Vi har hatt en fin stigning under oppholdet hva mat og restauranter angår. Det begynte med det rustikke første kvelden, så kom det duk på bordene, og i kveld både hvit duk og tøyservietter i tillegg til festmat. De som skulle reise hjem neste dag, ble takket av. Likeledes ble Jakob takket for dyktig guiding - han fikk også overlevert en konvolutt med «lokal valuta» som takk.

Avskjedsmiddag for hele gruppa

Dag 5 A, torsdag 14. september - Guernica og hjemreise

På dag 5 deler vi oss. Noen reiser hjem sammen med Britt, og de som blir igjen, benytter anledningen til å vandre en del av den nordlige Pilegrimsleden til Santiago, Camino Norte, som følger Biscayabuktas kyst.

For dem som ikke deltok i pilegrimsvandringen, ble avreisedagen tilbragt i byen Guernica. Det er en idyllisk liten by (på størrelse med Levanger) beliggende et par mil øst for Bilbao. Under den spanske borgerkrigen ble byen i 1937 terrorbombet og så å si jevnet med jorda av tyske styrker i ledtog med general Franco. Denne tragedien er blitt gjenfortalt på en spesiell måte i Pablo Picassos maleri «Guernica / Gernikara» som er gjengitt på en flisbelagt vegg midt i byen

.

Picassos legendariske gjengivelse av tragedien i april 1937	Fra byvandringen i Guernica

Eiketreet som er baskernes nasjonalsymbol. Bare stammen er igjen av det gamle treet plantet i 1860.	Nytt tre ble plantet i 2005. Det er dyrket fram av nøtter fra det gamle treet.

Guernica er baskernes hellige by og den har stor symbolverdi. Under eiketreet i Guernica, som er baskernes nasjonalsymbol, har baskiske ledere og spanske konger gjennom århundrer gitt sine løfter om å beskytte de baltiske friheter og lover.

Etter den historiske byvandringen var det deilig å roe ned på en fortauskafé på byens torg. I behagelig temperatur kunne vi nyte ferske baskiske pintxos med tilhørende drikke. Noen benyttet anledningen til å besøke en nærliggende matvareforretning for innkjøp av serranoskinke og myke oster for å kunne nyte spanske godsaker også etter hjemkomst.

Dag 5 B, torsdag 14. september - Pilegrimsvandring, 1. etappe

På dag 5 deler vi oss. Noen reiser hjem sammen med Britt, og de som blir igjen, benytter anledningen til å vandre en del av den nordlige Pilegrimsleden til Santiago, Camino Norte, som følger Biscayabuktas kyst.

Pilegrimene møtte opp kl. 09, klare for vandretur med Jakob som guide. De som skal reise hjem med Britt, har litt bedre tid.

Den planlagte vandreturen starter med ganske så mye stigning. Jakob har nok vurdert vår gjeng av vandrere og besluttet å sette opp buss de første kilometerne. Det var ingen som syntes det var pinlig, tvert imot. Så turen ble litt kortere og litt mindre strabasiøs enn planlagt. Og de fleste syntes nok likevel at turen ble både strabasiøs nok og lang nok. Vi var godt fornøyde da vi kom fram til landsbyen Orio.

Så har vi kommet opp og gått av bussen. På vandring med utsikt over Biscayabukta.	Slik ser de ut, merkene som viser oss vei

Her har fotografen fanget inn nesten alle de 15 pilegrimsvandrerne	Her er sannelig en stolpe med flere opplysninger

Vandring langs vinranker nedover mot Orio. Her er det den lokale hvitvinsdruen Txakoli som dyrkes. Vi har blitt tatt igjen av en annen pilegrimsgruppe.	Her skal vi få smake på Txakolivinen, men det ser sannelig ut til å være noe galt med korken!

	Korkene skal visst være slik
Her venter vi spent på maten

Vel framme i Orio stopper de fleste på den første baren for en kald øl. Når Jakob synes vi har sittet lenge nok, geleider han oss bort til Bodegon Joxe Mari. Her blir vi servert Txakolivin og landsbyens spesialitet, en grillet fisk som ingen husker navnet på, og ingen klarte å finne den norske oversettelsen. Uansett, det var et herlig måltid!

Dette blir / ble et herlig måltid!

De siste 5 kilometerne tok vi lokaltoget til Zarauz og sjekket inn på Hotel Zarauz, hvor koffertene venta på oss.

Ettermiddagen hadde vi fri til å slappe av. Hotellet ligger like ved badestranda, og de fleste tok seg en tur dit. Der var det ganske heftige bølger, veldig mange surfere og relativt få badende. Det var ikke lett å ta et vanlig bad.

Dag 6, fredag 15. september - Pilegrimsvandring, 2. etappe

Foruten Jakob var det bare 8 personer som stilte til vandring andre dagen. Det skyldtes til dels litt sykdom og dels at man syntes det var nok med første dagen. Litt synd, for andre etappe viste seg å være mer lettgått enn første. Før vi forlot hotellet, delte Jakob ut niste, en bocadillo til hver og to flasker rødvin på deling.

Vi vandrer mellom txakolirankene. Jakob var streng med at vi ikke måtte smake på druene, da kunne vi (han) få problemer med bøndene. (Noen tok likevel en smaksprøve).

Kirkeoppussing på gang	Rastepause

På toppen av en åskam ligger det ei kirke, som vi titta inn i. Det viste det seg å være et restaureringsprosjekt på gang. Vi satte oss utafor og spiste nista vår. Til tross for bare to flasker vin måtte Jakob tømme ut den siste skvetten i den andre flaska.

Noen tar seg også en strekk på «køya» etter lunsj. Sikkert behagelig og avslappende.	I invitasjonen til årets tur stod det om utstyr for dem som skulle være med på pilegrimsvandring: «…. egnet utstyr. Gode sko og regntøy.» Her er tre forskjellige tolkninger av «gode sko». Fra høyre: Sandaler (også kjent som vandaler). Funka utmerket. / Joggesko. Funka utmerket. / Fjellstøvler. Som forventet, funka utmerket. Overkill?

Etter lunsj var det ikke så langt igjen til Zumaia, hvor vi avslutta med en after walk pils. Deretter tok pensjonistene toget (egentlig ble det buss for tog) tilbake til Zarauz, og Jakob tok toget / bussen tilbake til San Sebastian for å hente bilen sin.

Zumaia i bånn av bakken!	Fredagspils i Zumaia

De som hadde «holdt seg hjemme», hadde hatt en rolig dag. Vinden hadde ikke vært så kraftig som i går, og dessuten var det fralandsvind, så det hadde gått fint å bade i bølgene.

Kvelden ble avslutta på Arrano Taberna, og det var den siste avskjedsmiddagen. Vi sa adjø til Jakob, som kjørte til neste oppdrag etter middagen.

En stilig avskjedsmiddag på Arrano Taberna for pilegrimsvandrerne

Dag 7, lørdag 16. september - Hjemreise

I dag har vi ikke noe på programmet før kl. 14.00, da skal vi kjøre til flyplassen. Noen benytta anledningen shoppe litt eller gå på stranda. Kl. 13.45 var alle på plass i bussen, så da var det bare å kjøre. Hjemreisen gikk greit, og vi rakk buss for Flytoget fra Gardermoen.

De fleste pilegrimsvandrerne tok turen inn til sentrum lørdag formiddag og fant hverandre til lunsj på Musika Plaza

Vi takker alle deltagerne samt Britt i FRAM og Jakob i San Sebastian for en vel gjennomført tur i trivelig selskap!